Norsk jakthistorie

Jakt deles inn i småviltjakt og storviltjakt, og begge kategoriene omfatter jakt på både pattedyr og fugl. Til formålet brukes rifle og haglegevær, heller enn spyd som før i tiden. Jakt er ikke lenger et primærbehov, men regnes som en hobby hvis formål er å regulere viltbestanden av både hjortedyr, gnagere og fugl. Samtidig er jakten for mange et økonomisk anseende med kjøtt og pels som omsetningsvarer. For å bedrive jakt i Norge, trengs lisenser. Det er også aldersgrenser. Slike begrensninger var det ikke før i tiden.

  • Spyd er byttet ut med rifle eller hagle
  • Ikke lenger et primærbehov for å skaffe mat – i dag er jakt hovedsakelig en hobby
  • Det finnes et økonomisk motiv for dagens jakt
  • I dag må visse krav oppfylles for å kunne jakte (alder, lisenser etc.)

Jaktens betydning i Norge og Nord-Europa

Siden tidenes morgen har jakt vært et primærbehov hos mennesker i alle verdensdeler, hvis diett hovedsakelig bestod av kjøtt fra fugl, fisk og pattedyr. I flere tusen år har menneskeheten jaktet og sanket, og fulgt dyrenes vandringer i alle himmelretninger. Slik ble nye områder befolket, og slik ble også Skandinavia befolket etter istiden. Dette skjedde ved at veidefolk fulgte villreinens migrasjon til kaldere strøk. Det antas at samene var de første som bosatte seg i det kalde nord, der villrein dannet grunnlaget for deres eksistens, virke og levemåte.

Mye er forandret opp gjennom tidene, og jakt er ikke lenger et primærbehov i den vestlige verden (i andre deler av verden er det fortsatt et primærbehov). Også utstyrsmessig er det mye som er endret. I gamle europeiske bosetninger bruktes ofte pil og bue til jakt, noe som bekreftes av gamle helleristninger og skrifter. Også jaktens gudinne Artemis, datter av Zevs og Leto, fremstilles som en jeger med pil og bue over skulderen i utallige illustrasjoner, skulpturer og figurer fra gresk mytologi. Gudinnens romerske motpart, Diana, likeså.

Jaktutstyr

Riktig jaktutstyr gjør jakten sikrere for både jeger og dyr, men vil også gi større komfort og større muligheter for å få bytte. I tillegg til rifle eller hagle, brukes også lokkeutstyr, kommunikasjonsutstyr, kamuflasjeklær, kart, kompass og GPS. I sekken ligger gjerne også sikkerhetsutstyr og verktøy en kan trenge under jakten. For de som bruker hunder i jakt, vil utstyr som hundepeiler, sporliner, seleutstyr og jaktdekken være helt essensielt. Godt fottøy til både jeger og hund kan også komme godt med, i tillegg til et godt seleutstyr til den firbente.

Jakthunder

Mange bruker i dag hunder i jakt. Disse inndeles i flere grupper, og det er opp til enhver jeger hvilke kvaliteter hunden skal ha. Enhver hund, uavhengig av rase, kan med riktig trening bli en god jakthund. Hundene deles inn etter væremåte – drivende hunder, bjeffende hunder, apporterende hunder, stående fuglehunder og støtende hunder. Felles for dem alle er at de instinktivt bruker luktesansen, men også hørsel og syn som sekundære sanser. Hundens sanseapparat er som kjent bedre utviklet enn menneskets, og kan derfor bedre orientere seg kun med sanser.

Prøver, lisenser og avgifter

Skal du drive jakt i Norge, må du i dag ha bestått jegerprøven. I tillegg kreves en årlig jegeravgift, samt bestått skyteprøve for storvilt. Jegere som skal delta på lisensfelling, må registreres i Jegerregisteret, samt ha bestått årlig skyteprøve og vanlig jegerprøve. Jegeravgift for inneværende jaktår må også være betalt.